EU presenterte nylig en rekke tiltak for å sikre forsyningen av kritiske råvarer og etablere produksjonskapasitet for grønne teknologier. Autovista24-journalisten Rebeka Shaid ser på spørsmålene som gjenstår.

For bilprodusenter som utvikler og bygger EV-er, er tilgangen til sjeldne mineraler og viktige komponenter fortsatt avgjørende. EU har erkjent behovet for å bevare konkurranseevnen til den europeiske industrien. Hvis man ikke klarer det, risikere Europa å havne på etterskudd i forhold til land som Kina og USA. Analytikere advarer om at Europa i økende grad sakker akterut i det internasjonale kappløpet om råvarer og rene teknologier.

Lovforslagene  Critical Raw Materials Act (CRMA) og Net-Zero Industry Act (NZIA), som inngår i EUs Green Deal Industrial Plan, tar sikte på å endre dette. Disse lovforslagene ble nylig lagt fram av EU og har som mål å skape flere elektrifiseringsmuligheter og tilby et rettslig rammeverk for europeisk industri.

Kritiske råvarer

CRMA fokuserer på gruvedrift i EU, samt foredling og resirkulering av kritiske råvarer for å forbedre den sirkulære økonomien. Ett av hovedmålene er å beskytte europeisk industri mot ytterligere omveltninger som følge av COVID-19-pandemien og omfattende uro i forsyningskjeden etter krigsutbruddet i Ukraina.

Etterspørselen etter kritiske råvarer har aldri vært høyere. Eksempelvis forventes det at EUs behov for litium 12-dobles innen 2030. Litium er en viktig komponent i EV-batterier, og i likhet med andre råvarer spiller det en sentral rolle i overgangen til renere teknologier.

Politikerne i Brussel ønsker å gjøre Europa mindre avhengig av importerte råvarer ved å øke sin egen forsyning. EU-kommisjonen har fremhevet at i mange tilfeller kommer mer enn 90 % av EUs forsyning fra ett enkelt tredjeland, og Kina er nøkkelaktøren på markedet.

For å sette Europas nåværende avhengighet i perspektiv: 97 % av EUs magnesium kommer fra Kina. Sør-Afrika dekker 71 % av regionens behov for platinametaller mens Tyrkia leverer 98 % av EUs borat. Alle disse råvarene er viktige komponenter i bildeler.

For å redusere avhengigheten av andre markeder har EU gjort det klart at for hver enkelt råvare skal ikke mer enn 65 % av EUs årlige forbruk komme fra ett enkelt tredjeland innen 2030.

EU erkjenner imidlertid utfordringene ved fullstendig selvforsyning og unionen kommer fortsatt til å være avhengig av import for størstedelen av forbruket. Av den grunn ønsker politikerne å utvikle et nettverk av råvarepartnerskap og frihandelsavtaler i tillegg til å opprette en «klubb for kritiske råvarer» (‘Critical Raw Materials Club’).

«Solcellepaneler, varmepumper, elbiler, mikrochips, legemidler, ammunisjon … Slike råvarer er avgjørende for teknologier og produkter av strategisk betydning», uttalte Thierry Breton, EU-kommissær for det indre marked.

«Etterspørselen etter disse dyrebare og knappe ressursene øker kraftig. Med dette lovforslaget øker EU innsatsen når det gjelder utvinning, foredling, resirkulering og diversifisering for å sikre trygg og bærekraftig tilgang til kritiske råvarer»

Samtidig er bilprodusentene fortsatt under press for å få bedre kontroll over råvareforsyningskjeden. Ifølge Reuters har Volkswagen til hensikt å investere direkte i gruver for å redusere batterikostnadene og dekke halvparten av sin egen etterspørsel – planer som bilprodusenten ikke ønsket å kommentere på forespørsel fra Autovista24.

Nullutslippsteknologier

Europa ønsker å bli det første klimanøytrale kontinentet, og for å oppnå dette må verdensdelen øke produksjonen av nullutslippsteknologier. Disse teknologiene omfatter alt fra vindturbiner til solcellepaneler og fornybart hydrogen.

NZIA har som mål å øke tilgangen til finansiering av rene teknologier, som batterier, brenselceller, geotermisk energi og nettverksteknologier. Lovforslaget tar sikte på å fremme et miljø som gjør det lettere å etablere nullutslippsprosjekter i Europa og tiltrekke seg investeringer.

EU har ambisiøse mål om å utvikle flere varer produsert i Europa, med sikte på å tilvirke minst 40 % av produktene som trengs til ulike nullutslippsteknologier innen 2030. Det er også interesse for å gjøre kontinentet til et hydrogen -knutepunkt, med pilotauksjoner for fornybar hydrogenproduksjon som forventes å starte senere i år.

Begge lovforslagene må godkjennes av Europaparlamentet og -rådet før de kan tre i kraft. Selv om mange bedrifter – inkludert bilprodusenter – i stor grad har tatt varmt imot disse tiltakene, har enkelte bransjeorganisasjoner uttrykt bekymring.

Ikke ambisiøst nok?

Den europeiske bilprodusentforeningen (ACEA) uttalte at NZIAs vurdering av batterier som en prioritert sektor er en positiv utvikling. Dette bidrar til å øke investeringene i nullutslippsteknologier og gi prioritet til strategiske prosjekter i sektoren.

Men ACEA advarte også om betydelig usikkerhet med hensyn til hvor effektive de enkelte elementene i forslaget kommer til å bli. Når det gjelder CRMA, uttalte organisasjonen at det må gjøres mer for å opprette en råvareklubb og foreslo et samarbeid med USA for å realisere konseptet.

«ACEA tar godt imot Europakommisjonens forslag til en Net-Zero Industry Act og en Critical Raw Materials Act. Det gjenstår imidlertid mange spørsmål, særlig når det gjelder forslagenes potensielle effektivitet og den overordnede sammenhengen med Europas Green Deal-planer», uttalte bransjeorganisasjonen.

Tysklands innflytelsesrike bilforening, VDA, argumenterte for at CRMA ikke oppfyller forventningene og behovene. VDA-president Hildegard Müller sa at forslaget ignorerer kravene til et europeisk organ som kan dekke strategiske råvareprosjekter for å styrke forsyningen.

«Direkte finansiell støtte på EU-nivå i form av skattefradrag eller direkte subsidier er heller ikke planlagt for de strategiske råvareprosjektene. I stedet blir medlemslandene selv bedt om å støtte strategiske prosjekter med finansiering», sa Müller. Hun kommenterte at dette kan føre til «uønsket» konkurranse mellom EU-landene.

Urealistiske mål og bekymringer

Selv om EU håper å bli et foregangskontinent innen grønn teknologi, er noen av målene i de nylige forslagene fortsatt frivillige. De er derfor ikke juridisk bindende, og visse mål kommer sannsynligvis ikke til å bli oppnådde.

Enkelte analytikere mener at forslagene ikke er ambisiøse nok, mens andre har uttrykt bekymring. Kritikken har kommet fra miljøfokuserte politikere og frivillige organisasjoner, som er bekymret for at begge lovforslagene kan forårsake unødvendig skade på naturen og det biologiske mangfoldet, særlig med tanke på gruvedrift.

Henrike Hahn, medlem av Europaparlamentet for De Grønne, advarte om at en åpen oppfordring til mer gruvedrift er uheldig og må forbli et tabu i verneområder. Flere gruveprosjekter i Europa har kommet i søkelyset ettersom den offentlige motstanden fortsatt er stor. I fjor stanset Serbia Rio Tintos milliardprosjekt for litium i landet, etter flere uker med protester.

Miljøorganisasjonen WWF sa også at Europakommisjonen ikke skiller «mellom aktiviteter som er miljøskadelige og / eller uprøvde i stor skala, og de som er rene og trenger rask oppskalering». Gruppen kritiserte politikerne for ikke å ha tatt tilstrekkelige hensyn til material- og energieffektivitet.

Når det gjelder CRMA, sa Tobias Kind-Rieper, ansvarlig for gruvedrift og metaller i WWF: «Å ha et mål om at minst 40 % av råvarene skal bearbeides og foredles i EU er urealistisk. Det kommer også til å bli en hindring i råvareforhandlingene med partnerland.»

Dette innholdet ble brakt til deg av Autovista 24.

Vær oppmerksom på at denne artikkelen er en oversettelse av originalen som er publisert på engelsk hos Autovista24 og kan derfor inneholde mindre grammatiske feil. I tilfelle det skulle være uoverensstemmelse eller inkonsekvens mellom oversettelsen og den engelske versjonen, skal den engelske versjonen alltid være ledende.